Dagens

Hva rører seg, guroglad?

1 note

Byen

Ulike typer sus. Toget på perrongen. Trafikken. Såler som treffer forskjellige typer underlag. Gummisåler, klikkklakksko, grus. Hæler. Et vindpust. Solen som klatrer over bygningene. Det er byens måte å viske til oss at den lever.

Filed under byen sus hverdag

1 note

Døden ser oss

Du kan se det i ansiktet på folk. Om de vet at døden har sett dem. Hule kinn. Stivt blikk. Du kan se det på måten de går på. At de har sett at døden ser dem. Nølende. Prøvende. Det er vinn eller forsvinn rundt hver sving.

Døden ser oss. Noen får vite det i god tid. Andre får vite det i brøkdelen av sekundet det skjer.

Vi vet at døden kan se oss. Men det er ikke hver dag vi husker på det. Det er de dagene vi lever aller mest.

Filed under døden filosofi over livet hver dag

0 notes

Blå time

Den blå timen henter frem gamle minner.

På motorveien kjører bussen forbi øya. Ungdomstiden titter frem fra glemselen. Noen brenner bål i vannkanten. Følelsen av rå luft i ansiktet. Sitrende spenning i kroppen.

Men også ufrihet. Ikke helt rustet til å regissere omgivelsene enda. Følelse av at det er noe mer. Tidlig ute med å søke etter verden.

Hva hadde skjedd om jeg hadde blitt i Byen for å lete videre? Hadde blåtimen på denne bussen til inneholdt flere minner?

Filed under blå time øya bussen ungdomstid minner memorylane